Ja, det kommer muligens en tid i livet ditt at du trenger litt hjelp fra det offentlige. Kontrakten din har gått ut og du kjenner deg slapp, forkjølet, kvalm, depressiv, du har fått høydeskrekk og elveblest og strekk i høyre legg for du vet du må kontakte………Nav!
*G-R-Ø-S-S*
Jaja, jeg får gjøre det beste utav det og stille forberedt så jeg slipper å ha mer å gjøre med dem enn nødvendig, tenkte jeg. Så jeg ringte Nav for å høre med dem hva jeg trengte å ha med meg til kontoret deres, for selv om jeg fikk hjelp av dem januar måned i 2009 når jeg flyttet til Oslo, så betyr jo ikke det at de skal ha samme spilleregler i januar 2011. Det ville rett og slett ha vært for lett (PUN INTENDED!).
Hos Nav sier en over gjennomsnittet hyggelig Nav-maur over telefonen at jeg må ta med kontrakten min og selvangivelsen. Hmmm, så vidt jeg husker så fikk Nav påpakning fra politikere og journalister da det viste seg her i høst at Nav har tilganger til et system som gir dem beskjed hvor brukerne dere’s mobiltelefoner befinner seg i verden (og da også mest sannsynlig også brukeren). Et system Politiet MÅ SØKE OM Å FÅ BRUKE når de trenger slik informasjon. Altså, Nav vet til enhver tid hvor jeg og Nokiaen min har slått oss ned, men har ikke tilgang til skatteregisteret??????????? Jaaaaaaa daaaaaaaaaaa. Velkommen til det offentlige Norge hvor nisseluene henger såpass langt ned i ansiktet på de som jobber der at de må spise suppe med sugerør.
Jaha ja, tenkte den nye Nav-brukeren, og labbet i vei til sitt nærmeste Nav kontor med snippsekken på ryggen fylt med både niste, vann, VG og ipod. Det eneste som er sikkert med Nav er at NAV TAR TID!
Nav i området hvor jeg bor hadde selvfølgelig på 2 år flyttet fra sine trivelige og nære kontorer til et høl i jorda som det viste seg at bare en knippe utvalgte individer hadde fått beskjed om hvor lå. Men etter et par omveier så var til og med jeg på plass i el Diablo sin hule. Der var vi mange om plassen gitt. Men etter 20 minutter i kø (ja det høres for godt ut til å være sant at det skulle gå så kjapt, noe det også var) så er jeg fremme hos en relativt hyggelig dame. Hun spør om jeg har søkt på dagpenger. Personlig trodde jeg det var arbeidsavklaringspenger (a.k.a. sykepenger, JA, JEG VET!) jeg skulle søke på med tanke på ordlyden. Nei, for Nav hadde jo ikke fått noen trafikk på hjemmesiden sin hvis det du skulle søke om faktisk HET det du søkte om, som for eksempel arbeidsledighetsstøtte eller noe i den dur (ja, det var et gratis tips til dere, Nav. Vær så god!). Nix, du må lete, det er hele greien med Nav, du må lete.
Så selv om jeg hadde registrert meg som arbeidsledig på nett, så viste det seg at det ikke var nok. Selvsagt. Så da bar det bort til en samling datamaskiner hvor halvparten var uten tilkobling til nett og resten var opptatt av folk som surfet på finn.no og youtube. Da en av de surfende fikk beskjed om at det var hans tur til å komme inn til konsultasjon, så fikk jeg låne meg en pc. Jeg går da til Nav.no og søker på ordet “dagpenger” og finner 2089234 sider om “hvordan miste dagpenger”, “hvordan beholde dagpenger”, “hvem kan søke dagpenger” og så videre. Men lå søkeskjemaet der? Næh. Jeg er født og oppvokst med dette språket her som morsmål og mener jeg både snakker, skriver og leser det MEGET bra, men jeg fant det som en jobb for James Bond å finne søknadskjemaet for dagpenger. Hvordan er det da for våre nye landsmenn å finne frem på Nav.no, hjemmesiden som har like bra navigeringsmuligheter som en Commodore 64?
Jeg fant til slutt frem til skjemaet, fylte ut, printet og tok det med til kølapp-systemet. Det er nå under 2 timer til Nav kontoret stenger.
25 minutter senere er jeg fremme ved skranken. Nå er dessverre den relativt hyggelige damen byttet ut med et 60 år gammelt heks som hater jobben sin. Alt viser seg å være ok. Jeg nekter å tro det, er jeg virkelig ferdig her? EEEEHHHK!!! (lyd fra buzzeren på Jeopardy). Jeg tar feil, igjen, but what else is new? På kontrakten min har firmaet jeg jobbet for SELVFØLGELIG klart å glemme å føre på antall timer jeg skal jobbe i uken. HURRA!
Jeg sier:
-Hvis du ser på lønnsslippene mine fra hele 2010 så ser du at jeg bare har jobbet 150t pr måned som er 37,5t/uken. DET GÅR IKKE
-Kan jeg ringe sjefen min og be henne fakse det til dere? NEI
-Kan jeg be henne om å maile det til deg? NEI
-Kan jeg be henne maile det til meg så printer jeg det ut og gir det til deg? NEI
NEI VEL!!!
Jeg får beskjed om å gå til bedriften jeg jobbet for, hente en ny kontrakt og komme tilbake i morgen. Som om jeg har tenkt å henge på noe som strengt tatt minner om dødens venteværelse en dag til, helsike heller! MEN så blander det seg inn en snill og grei kar som akkurat er ferdig med å ekspedere en av de andre spedalske i køen. Han sier “hun kan jo sikkert bare få det tilsendt på mail og så gir hun det til oss. Det går sikkert bra” *smil*. Magica fra Tryll blir drit sur og sier til slutt “okei da“. Sjefen min er selvfølgelig på vei i et møte, men skal sende bekreftelse på 37,5t så snart hun er ferdig. Det tar 45 laaaaaaaaaaaaange minutter, men så ser jeg via Nokiaen min at jeg har fått mail og jeg finner til slutt en ledig datamaskin å bruke.
På en skala fra 1 til 10, hvor forbannet tror du jeg ble da jeg oppdaget at man ikke får laste ned vedlegg på Nav sine datamaskiner?
Herregud, det er vist ikke mening at jeg skal få noe hjelp fra det offentlige ser det ut som. Jeg ringer søsteren min som får lagt vedlegget som en egen mail i stedet, og sender det tilbake til meg.
På en skala fra 1 til 100, nøyaktig hvor forbannet tror du jeg ble da jeg oppdaget at det ikke var tilkoblet noen printer til akkurat DEN datamaskinen jeg satt ved?
Akkurat da var jeg vel mest klar for å gå hjem og hente en hagle og “ta saken i egne hender”. MEN det ville tatt for lang tid og kontoret ville vært stengt da jeg endelig hadde funnet veien tilbake. Så i stedet allierte jeg meg med en finn.no surfende dame og fikk printet ut det hellige dokumentet og gikk til kølapp-systemet, for 3.gang.
“PLING” lød det i lokalet og de røde tallene på tavlen indikerer at det er min tur og at klokken er 14.40, så får jeg ikke alt i orden nå, så kan jeg bare blåse en lang 17.mai marsj i hele greien. Det som er det kjekke med denne 3.turen frem til skrankene er at jeg blir nå både behandlet og benådet av den snille herren som grep inn i slosskampen mellom meg og Moster Rompompel. Han sier at ting ser bra ut (JABBA-DABBA-DOOOOOOO) og at om jeg har tjent bedre i 2010 enn i 2009, så kan jeg vente med å få dagpenger fra 1.1.11, for da blir satsen høyere. Det hadde jeg, så det gjorde jeg.
Senere viser det seg at dette var en fersk jypling, noe jeg burde ha skjønt da han la seg ut med kona til Voldermortist. Så han tok feil for Nav beregner dagsatsen din ut fra gjennomsnittet fra hva du har tjent de siste 3 årene. Men akkurat det plystret jeg en kort julesang i og brydde meg ikke med å klage.
TA-DA!
Jeg har faktisk fått penger fra Nav, men om det var verdt strevet er jeg fader meg ikke sikker på.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende